Mer tysk

Max Frisch: Stiller
Suhrkamp 1954, 1973

Sist jeg var i Berlin, kjøpte jeg tre brukte pocketbøker i et antikvariat for til sammen fem euro. Antikvariatet hadde et stort utvalg av bøker jeg leste, eller tenkte jeg burde lese, da jeg var ung. Mye Sartre og Camus, men dem har jeg nå ikke tenkt å lese på tysk. Kanskje kom bøkene fra et dødsbo. I alle fall fant jeg Max Frisch´bok Stiller der og ettersom jeg bare har lest Homo Faber av Max Frisch og vet lite om ham, tenkte jeg det var en ide å lese den.

Max Frisch er, eller var, sveitser og ble født i 1911. Hovedproduksjonen hans var på 50-, 60- og 70-tallet. Denne boka er utgitt første gang i 1954 og er altså en tidlig bok i forfatterskapet.

Den handler om en mann, Mr. White, som blir tatt for å være en forsvunnet billedhugger, Herr Stiller og fengslet. Han blir konfrontert med Stillers kone, familie og venner, men insisterer på at han ikke er Stiller. Mens han er fengslet skriver han en slags dagbok om møtene med Stillers nettverk og om livet som fange. Spørsmålet om identitet er bokens grunntema: Hvem er jeg, hvem skulle jeg ønske jeg var og hvem vil jeg ihvertfall ikke være? I tillegg handler boka om et veldig spesielt kjærlighetsforhold, om mennesker som gjerne vil, men som ikke får det til.

Denne boka er etter mitt syn ikke helt vellykket. Den gode ideen om identitetsforvekslingen finner ikke riktig sin avslutning, eller kanskje det er riktig å si av slutningen blir tam og ikke så engasjerende. Før en kommer så langt har leseren imidlertid kunnet fryde seg over et av de mest avslørende kvinneportrettene jeg har hatt gleden av å lese. Stillers kone forteller mr. White om sitt liv med Stiller på en måte som utleverer henne, og en mengde andre selvopptatte kvinner, meg selv inkludert, i en vidunderlig perfid framstilling. Dessverre klarer ikke Frisch å holde tak i den innsikten om kvinnen som han selv har skrevet og roter, etter min mening, til portrettet av henne seinere i boka.

Der Uwe Timms språk lever og puster, skriver Max Frisch annerledes rett på sak, noe som av og til teksten et litt stivt preg. Som sagt klarer forfatteren heller ikke helt å få boka til å henge sammen, men av og til er det slik at en bok ikke trenger å være så vellykket for å være verdt å lese. Dette er en slik bok. Den er absolutt verdt å lese, men om den finnes på et språk du behersker nær deg, ja, se det vet jeg ikke.