mandag 4. juli 2011

Carl Frode Tiller: Innsirkling (2007) og Innsirkling 2 (2010)

Som nyfrelst Tillerfan hadde jeg store forventninger og det skal man som kjent ikke ha, for da er det så lett å bli skuffet. Og skuffet ble jeg faktisk. Innledningsvis fordi oppbyggingen av bøkene er nesten helt lik den som imponerte meg slik i "Bipersonar": Hver bok er ført i pennen av tre ulike stemmer. Delvis henvender de seg i brevs form til hovedpersonen David, som skal ha fått hukommelsessvikt og trenger innspill fra folk som har kjent ham for å få greie på hvem han er og har vært. Sammen med brevene er det fortellinger - i jegform - om de skrivendes nåværende liv. Slik blir mange ulike fasetter ved Davids barndom og ungdom belyst, og ikke minst, hans familiehistorie. Likevel føler jeg ikke at jeg blir bedre kjent med David. Beretningene spriker for mye til det. - Og så ble jeg kanskje skuffet over at forfatteren brukte det sammen fortellertekniske grepet som tidligere.

Tiller skriver veldig godt. Jeg vet ingen andre som er så god til å beskrive alle de små situasjonene og reaksjonene som oppstår mellom mennesker i det helt alminnelige hverdagslivet. Men selv disse "gjennomlysningene" av det trivielle, som riktignok er mesterlig gjort, kan det bli for mye av, og det synes jeg faktisk at det blir. Dessuten er jeg usikker på om refleksjonsnivået til "bølla" Tom Roger er så høyt som forfatteren legger opp til. Her må jeg gjenta kritikken fra lesningen av Bipersoner; det er så tydelig at det er forfatteren og ikke personen Tom Roger, som er så velformulert og ettertenksom. Personen er troverdig i sine handlinger, men ikke i sine refleksjoner over handlingene, synes jeg. Samtidig må jeg legge til at det er i skildringene av Tom Roger og hans relasjoner til sine nærmeste, at jeg kjenner at boka suger meg inn. Det er en kombinasjon av ubehag og fascinasjon der, som er veldig godt beskrevet.

På en måte opplever jeg bøkene mer som en psykologisering av hovedpersonen David enn som en beretning om ham. Det er vel ikke nødvendigvis noen motsetning mellom de to, men her synes jeg det blir for mye om hva som forårsaker hva.

Ingen Bragepris fra meg, altså, men jeg gleder meg likevel til Innsirkling 3, som vel må være på vei? 2012? Slutten på Innsirkling 2 er såpass dramatisk at det kan kommer til å skje noe spennende i Innsirkling 3, tror jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar