Undertittelen på Swimming Lessons er "and Other Stories from Firozsha Bay". Denne bukta ligger i Mumbai, der forfatteren også er født og oppvokst. Fortellingene utspiller seg i og rundt et boligkompleks nær Firozsha Bay. Alle som bor i bygningen tilhører minoriteten Parsi, og utgjør bl.a. derfor en øy for seg selv i den veldig store byen. Hver fortelling handler om en eller flere av menneskene som bor i bygningen og kan stå for seg selv, men etterhvert som lesningen skrider framover, fletter historiene seg mer og mer sammen. Fra å være selvstendige noveller, blir de mer og mer elementer i en grupperoman. Det gjør faktisk lesningen mer tilfredsstillende, etter min mening. I bokas siste del trer forfatteren selv også tydelig fram. Han har flyttet til Canada for å studere og leseren får glimt inn i hans delvis trøstesløse immigranttilværelse.
Det er vanskelig å si hvor mye som er biografisk og hvor mye som er fiksjon i denne boka, men det spiller ikke noen rolle for akkurat denne leseren, i alle fall. Fortellingene er godt skrevet, - menneskene avsløres i all sin svakhet, men på en varm og kjærlig måte. På tross av at Parsi-tilhengerne opplever seg selv som spesielle, ser vi som lesere fort at de er akkurat like sammensatte, latterlige og smålige som alle oss andre.
Jeg innrømmer gjerne at jeg er svak for indiske bøker, og i særdeleshet for Rohinton Mistry. Et av lesningens privilegier er å komme på innsiden av andres hoder, og å være på innsiden av Mistrys gir både glede og ny kunnskap. Jeg lærer masse om India samtidig som jeg fryder meg over gode menneskeskildringer og fabelaktige fortellinger. Denne anbefaler jeg altså gjerne-
mandag 4. juli 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar