Zadie Smith: On Beauty

Når jeg velger reisebøker, altså bøker jeg kjøper på en reise,velger jeg gjerne enkle saker eller sugende tekster som gjør at jeg glemmer at jeg sitter på en flyplass og venter eller skal opp i lufta og ned igjen. Denne gangen fant jeg Zadie Smiths "On Beauty" hos Tanum på Gardermoen og ettersom jeg hadde stor glede av den forrige boka hennes om autografmannen og jeg mente å huske at Siri hadde anbefalt denne, kjøpte jeg den. Den har i det minste én god egenskap, den varte lenger enn en flyreise Oslo- London og en togreise Oslo-Swansea.

Boka har et rikt persongalleri. Den handler om to familier, med hovedfokus på familien Belsly som består av en svart amerikansk mor, en hvit engelsk far og tre barn som er på universitet og i high school. Familien Belsly er dominert av faren Howard som er en "liberal" i amerikansk terminologi, vi ville kanskje sagt venstrevridd. Howard er gjennomgående kritisk og ironisk. I følge konen sin tror han ikke på noe, han bare tar avstand fra. Som venstreintellektuell står han i sterk opposisjon til den vellykkete karibiske konservative intellektuelle Sir Montague Kipps som er overhode for den andre familien i boka. Monty Kipps har en hjemmegående kone, en sønn som er økonom og en svært vakker datter som studerer. Familienes liv veves inn i hverandres på uventet vis, med til dels katastrofale følger, ikke minst for den kritiske Howard Belsly.

Handlingen skal ikke røpes her. Den foregår i en liten universitetsby på USAs østkyst og i London. Zadie Smith er vokst opp i England og har åpenbart hatt et studieopphold på et amerikansk universitet, for det virker som hun beskriver miljøer hun kjenner innefra. Familiene står for veldig ulike syn på hva som er nødvendige for å styrke den svarte befolkningens plass i samfunnet, og ikke minst, i akademia. Boka beskriver disse diskusjonene godt uten å komme med konklusjoner. Den illustrerer også at det å være svart oppleves veldig ulikt, avhengig av om en er amerikaner eller engelsk-karibisk, arbeiderklasse eller middelklasse, utdannet eller ikke osv. Hvordan skal svarte mennesker kjempe sammen om felles mål når de lever så forskjellige liv at de faktisk ikke har de samme målene?

Maleren Rembrandt spiller en viktig rolle i boka. Howard Belsly er ute av seg over at Monty Kipps har utgitt en Rembrandt-analyse som får gode kritikker og selger bra før han selv ble ferdig med sin egen bok om Rembrandt. Belsly ønsker å fjerne Rembrandt-beundringen og vise at Rembrandt var en dyktig selger av en vare som det var marked for, ikke nødvendigvis en stor kunstner. Begreper som skjønnhet, jfr bokas tittel On Beauty, mener han er lite relevante der han finpusser sin akademiske kritikk. Forfatteren er åpenbart ikke enig i dette.

On Beauty byr på mye, men klarer ikke helt å knytte alle trådene til slutt. Zadie Smith skriver innledningsvis en takk til de som har hjulpet henne å kutte i teksten, men spørsmålet er om dette er gjort på bekostning av resultatet. Det er både personer her som ikke helt henger sammen eller som utvikler seg litt forunderlig, og historier som ikke helt får en slutt. Synd er det, for selv om jeg reiseleser fort og kanskje litt ukonsentrert, var det mye i denne boka som gav stoff til ettertanke, ikke minst blikkene inn i livene til alle de forskjellige svarte menneskene som er til stede i boka.