Ian McEwan: The Innocent (1990/2005)

Dette er en tidlig McEwan, en bok som imidlertid, lest i ettertid, henger tydelig sammen med andre han har skrevet. Stikkordet er moral. Hvor vanskelig er det ikke å omsette moralske holdninger til en fornuftig praksis når mennesker havner i uventede og til dels ekstreme situasjoner?

Hovedpersonen her er en ung engelskmann, en ingeniør, som sendes til Berlin på oppdrag fra britisk militær etterretning. Det har gått noen år siden andre verdenskrig er over, nå skal den ungemannen delta i den kalde krigen. Han blir involvert i et tunnellprosjekt der amerikanere og engelskmenn samarbeider om å avlytte russiske telefonlinjer. Både tunnellbyggingen og installasjonene beskrives detaljert, så for denne lite teknisk interesserte leseren ble første tredjedel av boka litt dryg. Morsomt er imidlertid beksrivelsene av engelskmenn og amerikanere, og ikke minst hvordan de ser på hverandre og hvilke samarbeidsproblemer som oppstår. Etterhvert blir boka også en kjærlighetsfortelling, fordi den unge engelskmannen treffer en litt eldre tysk kvinne og forelsker seg. Kjærlighetshistorien utvikler seg i en vev av etterretning og kald krig, men det er en person fra den tyske Marias fortid som skaper situasjonen som er bokas dramatiske høydepunkt, det som blir den moralske prøvelsen for vår hovedperson. Akkurat hva som skjer, skal selvsagt ikke røpes her. Etter en litt langsom start, tar spenningen seg absolutt opp på slutten. McEwan beskriver dessuten grusomheter så detaljert og nøyaktig at jeg måtte hoppe over noe av testen innimellom.

Når jeg synes at denne boka ikke kommer opp mot McEwans beste, skyldes det først og fremst strukturen og hvordan handlingsforløpet er organisert. Det tar tid å komme i gang, deretter er det relativt fredelig og rolig en lang stund før det voldsomme klimakset kommr. Språklig synes jeg også han er tammere, men det er kanskje ikke rettferig å måle ham mot ham selv på det beste?

Uansett, en stor takk til den gode venninnen som kom med boka og insisterte på at den burde stå i hyllene i Berlin. Med en biperson som bor i Nollendorfstrass 10, skulle det bare mangle (vi "bor" jo i nr. 28 i samme gate).