Betty Smith: A Tree Grows in Brooklyn

A Tree Grows in Brooklyn ble utgitt første gang i 1943 og er valgt som en av "The Books of the Century" av New Yorks Public Library. Den er en oppvekstroman som beskriver barndom og ungdom i en fattig familie i Brooklyn. Jeg-personen er en jente, eldste datter i en irsk-amerikansk familie med en musikalsk og tørt far og en en hardt arbeidende mor som holder sammen på det hele. Ikke akkurat en ukjent historie og kanskje heller ikke noen stor roman, men boka gir et tidsbilde fra fattigdommens Brooklyn i begynnelsen av forrige århundre som er interessant. Brooklyn er i dag chict, der bor Paul Auster og Siri Hustvedt og åpenbart også Aslak Nore, uten sammenlikning for øvrig, når han er i New York. Denne framtida er langt unna og helt utenfor forestillingsevnen til den lille familien som Betty Smith beskriver.

Fattigdom er ikke morsomt og den lille familiens strev for å overleve er imponerende, men naturlig nok krevende. Foreldrene ble foreldre altfor tidlig, i alle fall lenge før de var modne til ansvaret. Prevensjonsmidler ser ikke ut til å være en del av virkeligheten. Faren prøver så godt han kan å tjene penger som syngende kelner, men faller dypere og dypere ned i flasken. Han skildres likevel med stor kjærlighet og lite skam. Moren vasker og skrubber, lager forsonende fortellinger som skal gjøre det lettere å forsone seg med knappe måltider og er en overlever, i motsetning til den mer kunstneriske faren. Kjærligheten mellom familiemedlemmene er stor og jeg, som er forelder i en annen tid, blir uvilkårlig imponert over måten barna stiller opp for familien sin. Når de begynner å tjene penger er det selvsagt at nesten alt skal gå til familien. Det virker helt selvsagt.

Noen av de mest frodige personene i boka, er bipersoner. En tante som aldri har gått på skolen og er glad i den fysiske kjærligheten, skildres som et helt og levende menneske. Det er befriende Denne boka handler om levende mennesker som har vanskelige livsvilkår og som kjemper for å få det bedre, men det er ikke noe stakkarslig over dem.

Rent romanteknisk er boka langt fra perfekt, men som tidsbilde er den tankevekkende og absolutt interessant.