Markus Zusak: The Book Thief

Det skal være vanskelig å argumentere mot suksess. Denne boka har ligget månedsvis på bestsellerlista til The New York TImes og sikkert på mange andre lister, også. På forsiden på den utgaven jeg har lånt, står det trykt "The No. 1. International Bestseller". Men boka er likevel ikke særlig god.

Forfatteren, Markus Zusak, er en ung australer som har hørt noen historier fra annen verdenskrig fra sine foreldre som opplevde krigen i Europa. Disse har han kjedet sammen med en forestilling om at bøker kan ha en livreddende funksjon til en historie om en jentes oppvekst i sør-Tyskland i annen verdenskrig. Dessverre vet han ikke mye om hverken krigen eller sør-Tyskland, så bakgrunnen for selve historien blir overflatisk og fordummende. Å redusere nazismen til vold og jødeforfølgelse blir for enkelt. Jeg tok meg i å lengte etter Anna Seghers og andre forfattere som har maktet å skildre nazi-Tyskland innefra på en måte hvor folk blir troverdige og den nazistiske innflytelsen i samfunnet blir forståelig.

Historien om Liesel som blir "satt bort" til en fremmed familie og hennes oppvekst hos dem, er i seg selv helt i orden. At familien til å begynne med framstår som pappfigurer, slik at faren bare er god og moren bare banner, jenker seg litt til utover i boka. Men de fleste menneskene i boka er for endimensjonale til å være troverdige. Liesels kamp for å lære å lese er godt beskrevet, men mange av enkelthistoriene som boka er bygget opp av, blir for usannsynlige. Grepet med å la Døden være bokas "jeg" fungerer forsåvidt, men er et forslitt grep som sannsynligvis bare en veldig ung forfatter ville ha mot til å bruke.

Boka er ganske dårlig og den har solgt veldig godt. Jeg fikk låne den av en helt oppegående person som syntes den var veldig god. Jeg blir i stuss. Hvordan kan oppegående mennesker unngå å se at beskrivelsen av Nazityskland er overflatisk og fordomsfull? Fordi beskrivelsen passer inn i seierherrenes fordomsfulle beskrivelse av krigen? Av og til tenker jeg at sentimentalitet er en viktig ingrediens i bestselgere og andre bøker som får masseoppslutning, men så enkelt er det forhåpentligvis ikke. Denne boka er i alle fall sentimental så det holder: Den stakkars jenta som blir hundset, men likevel elsket, og som står alene, men full av kjærlighet tilbake. Huff.