A.S. Byatt: The Children´s Book (2009/2010)

Denne boka skulle jeg gjerne likt, for jeg har både fått den og fått den anbefalt av min mestlesende datter. Men jeg liker den virkelig ikke. Eller, den irriterer meg.

Det er ingen tvil om at forfatteren har gjort et stort arbeid med å researche historiske facts. Bokas tidsrom er 1895 til slutten av første verdenskrig i 1918, en utvilsomt interessant epoke i i britisk historie. Det er en grupperoman med mange personer, de aller fleste tilhører en mer eller mindre bohemsk middelklasse som sympatier både for sosialisme og fri sex. Byatt prøver å lage en stor episk roman der menneskenes oppførsel kan forståes i lys av den tiden de lever i. Nobelt og kunnskapsrikt prosjekt. Problemet er bare at menneskene for det meste ikke blir hele mennesker, men hovedsaklig figurer, og at "tiden de lever i" mest blir til oppramsing av historiske facts. Samtidig som jeg sier dette, må jeg innrømme at deler av irritasjonen min over denne boka skyldes at noen av menneskene som er i den, faktisk interesserer meg veldig. Jeg blir frustrert over at forfatteren slipper interessante portretter fordi hun "må" gå over til å fortelle om andre personer for å gå grupperomanprosjektet til å henge sammen. De menneskene som virkelig lever i boka, forteller også mye om tiden de lever i. For meg som er interessert i The Arts and Crafts Movement generelt og William Morris spesielt, har boka absolutt mye interessant stoff.

Huff, stakkars leser, dette blir du ikke klok av. Men jeg har ikke lyst å bruke tid på å fortelle mer. Du kan gå inn på for eksempel http://www.guardian.co.uk/books/2009/may/09/as-byatt-childrens-book, om du vil ha en grundigere analyse.

Datteren sier at de andre bøkene til A.S. Byatt er kjedelige. Jeg tør ikke tenke på dem. Denne var på over seks hundre sider. Hvis det finnes noen der ute som vil forsvare A.S. Byatt er jeg lutter øre. Jeg er åpen for korrigering. Men altså ikke for denne boka.

Sissel Gran og Nora Skaug: Hekta på et håp om kjærlighet (2010)

Denne boka anbefaler jeg. Men det er vel nødvendig å si litt mer enn det?

For meg er substantivet "hekt" et nytt ord. Psykolog og samlivsterapeut Sissel Gran bruker ordet om en situasjon der en av personene i et parforhold (eller noe som kan bli det) blir hekta på den andre, men samtidig fanget i en utrygghet om den andre virkelig ønsker det samme. Hun skiller hektet fra forelskelse og kjærlighet. Morsomt nok bruker hun Werther i Goethes Den unge Werthers lidelser som et klassisk eksempel på et hekt.

Første halvdel av boka er Nora Skaugs historie om hektet på mannen som kalles Frank. Historien er veldig godt skrevet, - jeg ble helt hekta (unnskyld uttrykket) og leste den på strak arm. Det er mye gjenkjennelig smerte i den. I andre halvdel av boka forklarer Sissel Gran hva som skjer i et hekt. Også hun skriver godt og alldeles forståelig, til og med når hun forklarer faglige analysebegrep. Faktisk blir en klokere av å lese denne boka: Gran forklarer hva som skjer i hjernen og i kroppen på en slik måte at skammen over å ha oppført seg som en idiot slipper den som leser...

Mer tror jeg ikke jeg vil si. Les heller selv.