Jumpa Lahiri: The Namesake (2003)

Mens jeg leste denne boka, tenkte jeg mye på hva det er som gjør en bok dårlig. For Jumpa Lahiris The Namesake er virkelig ikke en god bok. Den har en god historie å by på, forsåvidt, om oppveksten til den eldste sønnen av Bengali immigranter til USA. Vi hører om kulturklæsj, og om behov for både avstand og tilhørighet til foreldrene. En fortelling om hvorfor hovedpersonen får fornavnet Gogol, simpelthen oppkalt etter den russiske forfatteren, og seinere om det anstrengte forholdet Gogol Ganguli utvikler til navnet sitt før han forsoner seg med det, utgjør en fortelling i fortellingen og tjener som en metafor på forholdet hans til bakgrunnen sin. Dette er i og for seg troverdig når en leser det. Men det som gjør boka dårlig, er at alt er utvendig beskrevet. Det er handlingene som blir beskrevet, hva folk spiser og hvordan de kler seg, at de blir hentet på stasjonen og at de flyr til Calcutta, mens hovedpersonenes indre liv bare sjelden blir belyst.

Det som jeg elsker med litteratur, er at det er en måte å komme inn i andre menneskers hode, at litteraturen gjør det mulig å erfare andres erfaringer og at litteraturen gjør det mulig å forstå handlinger og følelser som ikke er tilgjengelige i ens eget liv. Men ikke bare det. Jeg har lest Coetzee nylig. Det er naturligvis urettferdig å sammenlikne en ung forfatter med en nobelprisvinner. Likevel er det noe med Coetzees evne til å beskrive det jeg faktisk vet allerede, på måter som gir gjenklang og som faktisk fordyper den egne erfaringen, som mangler fullstendig i denne boka. Det har noe å gjøre med at fokuset er på den ytre handlingen og det har noe å gjøre med at språket også holder seg der ute i det ytre. Det er som om Jhumpa Lahiri tror at leseren vil skjønne hva som skjer inne imenneskene dersom vi får vite hvordan deres ytre liv er. Det er mulig at boka kunne bli en brukbar film, for da ville skuespillerne kunne gi liv til det usagte, men som bok kommer forfatteren til kort.

Mer er det ikke å si om denne boka, dessverre. Hvorfor jeg leste den? Jeg lånte den av en venninne og lest den på en seks timers bussreise. Uten alternativer. Ipoden virket ikke.