tirsdag 28. april 2009
mandag 27. april 2009
Per Olov Enquist (2008): Ett annat liv, Norstedts, Stockholm
Ja, nå har også jeg lest Enquists selvbiografi. Boka har fått mye oppmerksomhet, spesielt har skildringene av forfatterens alkoholisme blitt framhevet. Den er utgitt på norsk og er akkurat i disse dager høytlesingsbok i P2. Men denne boka bør leses på originalspråket. Rent generelt har jeg vanskelig for å forstå behovet for å oversette bøker fra dansk og svensk. I dette tilfellet ville det være helt meningsløst. Enquists språkbeherskelse er suveren. Jeg opplever det som ordenes lyd klinger i ørene samtidig som øynene samler bokstaver til ord og setninger, dette er et fysisk språk som skaper en intens tilstedeværelse.
PO Enquist begynner med barndommen. Han vokser opp i et lite samfunn i nord-Sverige sammen med sin mor som er enke og dypt religiøs. Gutten lærer å forholde seg til, og tro på oppvekstmiljøets kristenfundamentalistiske svar på livets store spørsmål. Disse svarene synes han senere i livet er små svar på de store spørsmålene, små svar som ikke passer inn i den intellektuelle tankeverden som han via universitet og forfatterkarriere går inn i og er medskaper til.
Som sosialdemokrat og idrettsmann er PO Enquist en spesiell figur på den svenske venstresiden på 60- og 70-tallet. Han kaster seg ut i livet og beskriver mange av disse tiårenes stridigheter med høy temperatur. Personlig setter jeg stor pris på beskrivelsene fra Berlin og fra olympiaden i München. Han reiser mye og bor både i København, Paris og New York. I sistnevnte gir han en levende skildring av arbeidet med å sette opp et av teaterstykkene sine på Broadway. Etterhvert blir alkoholismen dominerende og bokas siste del omhandler kampen mot spriten, men før den tid gir han et levende bilde av mange av de viktige politiske debattene i broderlandet. Barn og familie tar ikke mye plass, -kattene får mer omtale, såvidt jeg kan se.
Jeg fikk lyst å lese mer Enquist av å lese selvbiografien. Det er vel den beste anbefaling boka kan få.
PO Enquist begynner med barndommen. Han vokser opp i et lite samfunn i nord-Sverige sammen med sin mor som er enke og dypt religiøs. Gutten lærer å forholde seg til, og tro på oppvekstmiljøets kristenfundamentalistiske svar på livets store spørsmål. Disse svarene synes han senere i livet er små svar på de store spørsmålene, små svar som ikke passer inn i den intellektuelle tankeverden som han via universitet og forfatterkarriere går inn i og er medskaper til.
Som sosialdemokrat og idrettsmann er PO Enquist en spesiell figur på den svenske venstresiden på 60- og 70-tallet. Han kaster seg ut i livet og beskriver mange av disse tiårenes stridigheter med høy temperatur. Personlig setter jeg stor pris på beskrivelsene fra Berlin og fra olympiaden i München. Han reiser mye og bor både i København, Paris og New York. I sistnevnte gir han en levende skildring av arbeidet med å sette opp et av teaterstykkene sine på Broadway. Etterhvert blir alkoholismen dominerende og bokas siste del omhandler kampen mot spriten, men før den tid gir han et levende bilde av mange av de viktige politiske debattene i broderlandet. Barn og familie tar ikke mye plass, -kattene får mer omtale, såvidt jeg kan se.
Jeg fikk lyst å lese mer Enquist av å lese selvbiografien. Det er vel den beste anbefaling boka kan få.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
